Om to uker reiser jeg til USA i ett år for å gå på High School, så i jeg fant ut at det var på sin plass med en avskjeds-fest. Jeg har lenge gått rundt å orientert meg om når de forskjellige vennene mine skal reise på ferie, og fant ut at i dag, 07.07.07., ble den beste dagen.
Jeg hadde mest lyst å bare ha en liten, ikke altfor fyllefest-aktig fest med de nærmeste vennene mine, og derfor unlot jeg å fortelle om det før ganske seint (hvis det blir offentlig for tidlig, så vet alle det når det skjer, og det er da mye større sjangse for ubudne gjester). Så I går sendte jeg ut invitasjon på tekstmelding, og fikk mange positive svar, og mange kunne stille på så kort varsel.
Men så var det melding fra en kamerat midt på natten;
"hvem som kommer da?"
Jeg ramset opp de jeg foreløpig hadde fått svar fra, og fikk følgende tilbake.
"ok, jeg kommer, men Marie lurer på hvorfor ikke hun har fått melding"
Jeg kjente kumpen i magen. Marie og jeg har lang historie bak oss. Vi ble kjempegode venner i 8. klasse, og utover ungdomsskolen var vi noen ganger perlevenner, mens noen ganger var det bare krangling. I slutten av 10.klasse var vi kjempegode venner, og i den påfølgende sommeren var vi masse med hverandre.Men så var det slutt. Etter vi begynte på videregående hørte jeg nesten aldri fra henne. Hvis jeg sendte en melding fikk jeg svært sjelden svar, spurte jeg henne på msn hva hun skulle til med så sa hun bare "lite" og " ingenting", og så fikk jeg høre mandagen etter at hun hadde hatt fest. Dette skjedde mange ganger. Og de gangene vi faktisk var i lag, så var hun bare frekk i kjeften og dreiv å baksnakka meg til de andre venninnene våre.
Men de gangene JEG har hatt fest så er det " hvorfor har ikke JEG blitt invitert?!?!" og meldinger i den duren. Og jeg er svak. Jeg lar henne komme selv om jeg er sur.
Jeg hadde lyst å skrive noen som dette her:
"Spør hun hvor mange ganger hun har sendt melding til MEG når HUN har hatt fest, så skjønner dere hvorfor"
eller
" Den forbanna horen kan bare dra til helvete!"
men det ble
"Hun kan bare komme hun og."
Jeg er en forbanna pyse, jeg skulle sagt det som det er. At jeg ikke vil ha henne der. Men nå må jeg lide meg gjennom en hel kveld der hun skal sitte å være midtpunktet med sin høye drittslenging og nedlatende tale om alt og alle. Og for det meste kommer det til å dreie seg om hvor teit festen er. Ingenting kommer til å bli sånn som jeg hadde lyst at det skulle bli og jeg kommer til å ende opp gråtende på badet.
Jeg gruer meg til i kveld. Håper hun ikke dukker opp.
lørdag 7. juli 2007
onsdag 4. juli 2007
Girl in Oslo...
Forige uke reiste jeg til Oslo sammen med en kamerat for å besøke noen slektninger. En av dagene ble så klart brukt til shopping i Oslo sentrum. Vi var innom Carlings og Indiska, Cubus og Vero Moda, og utallige elektrisk-dippedutt-butikker (kompisen er mer enn normalt interessert i elektronikk), og mens jeg gikk rundt å trasket for meg selv i en av disse sippedutt-butikkene, fant jeg til min store glede ett hjørnet rett ved cd-spillerene der de hadde en del cd'er. Jeg kikket på diverse coverer, og mens jeg sto å studerte coveret til den siste Big Bang cd'en, kom det fra fyren som sto ved siden av meg (som jeg ikke før hadde enset);
"Can I talk to the prettiest girl in Oslo?" Jeg så på han og lo.
"Fan av Big Bang?" svarte jeg.
"Neh, egentlig ikke, det er den eneste sangen jeg har hørt." Han hadde ett lurt smil om munnen, og han fortsatte: "Og den passet seg jo så godt i sammenhengen".
Jeg lo litt igjen. Mest fordi jeg ikke aaante hva jeg skulle si. I den lille bygda jeg kommer fra blir man aldri sjekka opp på butikken, alle kjenner hverandre fra før.
"Ehm... Du har ikke kanskje lyst å ta en kaffe eller noe?"
Men før jeg rakk å svare sto kompisen min ved siden av meg og spurte:
"Klar til å gå?"
Fyren jeg hadde møtt rødmet, og begynte å beklage seg, og før jeg fikk forklart at det var bare en venn, så var han borte.
"Can I talk to the prettiest girl in Oslo?" Jeg så på han og lo.
"Fan av Big Bang?" svarte jeg.
"Neh, egentlig ikke, det er den eneste sangen jeg har hørt." Han hadde ett lurt smil om munnen, og han fortsatte: "Og den passet seg jo så godt i sammenhengen".
Jeg lo litt igjen. Mest fordi jeg ikke aaante hva jeg skulle si. I den lille bygda jeg kommer fra blir man aldri sjekka opp på butikken, alle kjenner hverandre fra før.
"Ehm... Du har ikke kanskje lyst å ta en kaffe eller noe?"
Men før jeg rakk å svare sto kompisen min ved siden av meg og spurte:
"Klar til å gå?"
Fyren jeg hadde møtt rødmet, og begynte å beklage seg, og før jeg fikk forklart at det var bare en venn, så var han borte.
lørdag 23. juni 2007
"Hun som alltid har gjort leksen sin"
Da jeg gikk ut av ungdomsskolen for ett år siden, fikk alle i klassen ett tilnavn som "Klassen Blondie", "Klassens Klovn" og "Klassens Søteste". Jeg fikk "Klassens Leksikon". Jeg har alltid vært en smart og skoleflink person, og som oftest har jeg vært fornøyd med det, men når jeg fikk dette tilnavnet var det som om ett lys slo seg på i hodet mitt. Jeg har da ikke lyst å bli husket som "hun som alltid hadde gjort leksen sin" og that's it, så det siste året har jeg jobbet hardt med å prøve å finne andre positive sider ved meg selv som er verdt og fremme.
Men jeg har tydligvis ikke lykkes. Siste skoledag nå i år, leste læreren vår opp litt som hun hadde skrevet om hver enkelt elev i klassen. Jeg fikk "flink" og "pliktoppfyllende". Jeg er så ufattelig lei av at INGEN ser noe mer ved meg! Det kan godt være at det er min feil også, at jeg ikke lar folk komme innpå meg lengre, bare stenger ute og helst har overfladiske samtaler og skolen og været. Men det gjør jeg bare fordi jeg ikke finner noen som jeg føler jeg klarer å snakke med. Vennenne mine fra barne- og ungdomsskolen har jeg svært lite kontakt med, mens jeg ikke helt har klart å finne meg til rette i den nye klassen min.
Forhåpentligvis blir USA bedre...
Men jeg har tydligvis ikke lykkes. Siste skoledag nå i år, leste læreren vår opp litt som hun hadde skrevet om hver enkelt elev i klassen. Jeg fikk "flink" og "pliktoppfyllende". Jeg er så ufattelig lei av at INGEN ser noe mer ved meg! Det kan godt være at det er min feil også, at jeg ikke lar folk komme innpå meg lengre, bare stenger ute og helst har overfladiske samtaler og skolen og været. Men det gjør jeg bare fordi jeg ikke finner noen som jeg føler jeg klarer å snakke med. Vennenne mine fra barne- og ungdomsskolen har jeg svært lite kontakt med, mens jeg ikke helt har klart å finne meg til rette i den nye klassen min.
Forhåpentligvis blir USA bedre...
tirsdag 19. juni 2007
Sminke...
Vi sitter og prater og samtalen dreies inn på sminke.
- Jeg skjønner egentlig ikke hva dere jenter skal med sminke, dere ser jo klin lik ut uansett, sier kompisen min og ser spørrende på meg. Jeg hevet øyebrynene og svarte:
- Jeg bruker da ikke sminke, jeg, så jeg vet ikke.
- Serr? bruker du ikke sminke?
- Nei.
- Wow, da er du veldig naturlig pen.
TAKK!
- Jeg skjønner egentlig ikke hva dere jenter skal med sminke, dere ser jo klin lik ut uansett, sier kompisen min og ser spørrende på meg. Jeg hevet øyebrynene og svarte:
- Jeg bruker da ikke sminke, jeg, så jeg vet ikke.
- Serr? bruker du ikke sminke?
- Nei.
- Wow, da er du veldig naturlig pen.
TAKK!
søndag 17. juni 2007
søndag 3. juni 2007
oj, jeg bruker mye penger...
Vi hadde en oppgave i sammfunnslære her om dagen der vi skulle regne ut vårt eget forbruk av penger hver måned. Jeg tenkte over det jeg hadde kjøpt den siste måneden. Klær, sko, mat, kino, alkohol, listen er lang. Da jeg la sammen tallene ble jeg forferdelig sjokkert. Jeg visste at jeg brukte en del, men ikke at det var så mye!
Det gikk sånn inn på meg at jeg fant ut at jeg måtte gå i meg selv og finne ut hvor jeg kunne kutte kostnader. Jeg kan jo ta med matpakke hjemmefra, tenkte jeg og begynnte med det. Men likevell burde det kuttes mer. Jeg fant ut at jeg må slutte å kjøpe klær på impuls. Det er utallige klesplagg som ligger i skapet mitt som er knapt brukt eller ikke brukt i det hele tatt fordi at når jeg kom hjem så tenkte jeg: "Shit asså, hver er dette lissom?" Tiltakene mine her er:
Det gikk sånn inn på meg at jeg fant ut at jeg måtte gå i meg selv og finne ut hvor jeg kunne kutte kostnader. Jeg kan jo ta med matpakke hjemmefra, tenkte jeg og begynnte med det. Men likevell burde det kuttes mer. Jeg fant ut at jeg må slutte å kjøpe klær på impuls. Det er utallige klesplagg som ligger i skapet mitt som er knapt brukt eller ikke brukt i det hele tatt fordi at når jeg kom hjem så tenkte jeg: "Shit asså, hver er dette lissom?" Tiltakene mine her er:
- Gå mindre på shopping
- Ha mindre penger på bankkortet av gangen slik at det blir mer vanskelig og tungvindt
- Skrive liste over de tingene jeg ønsker meg før jeg går på shopping og la være å kjøpe noe annet
Jeg har funnet ut at jeg skal bli en snylter på fest. Kjøpe litt drikke selv, ja, men fordelen med å være jente er at når du er på fest er det garantert noen som er villige til å sjenke deg for å få deg til sengs. (Notat: Stopp mens leken er god slik at du ikke blir med til sengs!!)
Det siste tilltaket jeg foreløpig har iverksatt er å si opp (støtte)medlemsskapet på trenigssenteret. Jeg har hatt ett medlamsskap siden jul der jeg betaler 400 kroner i måneden, og jeg har knapt vært der.
Nå kommer jeg til å spare en hel MASSE penger som jeg heller kan bruke på lommepenger i USA!! I can't wait:D
torsdag 24. mai 2007
En litt annerledes fyr...
På en fest traff jeg han for første gang. Han satt å snakket med en venninne av meg, og jeg kjente han igjen fra skolen, en tredjeklassing. Til vanlig ville jeg nok ikke gått bort til han, men alkohol har som kjent en evne til å få deg til å gjøre ting du ikke normalt pleier å gjøre, så jeg ende opp med å ha en lang samtale med han om viktigheten med å være seg selv. Men etter en liten stund ble han kastet ut fra festen, angivelig på grunn av at kjæresten til verten ikke likte han.
Han er ikke pen. Han er ikke populær. Han er ikke søt engang. Men helt siden jeg traff han har jeg gått rundt å tenkt på han. Han gav sånn inntrykk på meg på en måte, var ikke helt som alle andre gutter jeg snakker med.
Men jeg har ikke snakket mer med han, knapt sett han på skolen. Jeg har lyst men tør ikke snakke til han, han husker meg sikkert ikke, eller hvis han gjør så er det sikkert en grunn til at han ikke har snakket med meg heller...
Han er ikke pen. Han er ikke populær. Han er ikke søt engang. Men helt siden jeg traff han har jeg gått rundt å tenkt på han. Han gav sånn inntrykk på meg på en måte, var ikke helt som alle andre gutter jeg snakker med.
Men jeg har ikke snakket mer med han, knapt sett han på skolen. Jeg har lyst men tør ikke snakke til han, han husker meg sikkert ikke, eller hvis han gjør så er det sikkert en grunn til at han ikke har snakket med meg heller...
onsdag 2. mai 2007
T for TOSK!
Jeg møtte deg på fest i helgen. Nede hos Silje. Først ville jeg unngå deg, fordi jeg visste ikke (og ønsket sikkert ikke vite) hvordan du ville få meg til å føle. Det har blitt sånn avstand mellom oss i det siste, og jeg klarer la være å bruke all tid på å tenke på deg. Men jeg gikk da bort til slutt, bare for å prate.
Vi pratet lenge, og akkurat som før. Det som har skjedd vireker så uendelig langt vekke når vi snakker sammen. Jeg tenkte ikke engang på deg sånn før jeg fikk se SMS'ene du hadde fått fra jenta du møtte når du besøkte en kamerat i Haugesund forige helg.
Først fikk jeg seg heftig flørtenede meldinger som du hadde fått første kvelden, og du la ut om hvordan du hadde svart henne like flørtende tilbake. Jeg spuret om det hadde blitt noe på deg, og du sa ja.
Og så fikk jeg se en melding du hadde fått etter du kom hjem. Hun hadde skrevet ett dikt om hvor flott hun hadde det med deg, og at hun var i ferd med å falle for deg. Denne meldingen sa du at du ikke hadde svart på, og du virket stolt. Jeg kjente det boblet inni meg.
Du er overhode ikke interessert i mer enn sex når det kommer til jenter, men du gir uttryk for at du vil ha mer helt til du har fått det du er ute etter. Jeg kjenner deg visst absolutt ikke lenger, din forbanna TOSK!
Vi pratet lenge, og akkurat som før. Det som har skjedd vireker så uendelig langt vekke når vi snakker sammen. Jeg tenkte ikke engang på deg sånn før jeg fikk se SMS'ene du hadde fått fra jenta du møtte når du besøkte en kamerat i Haugesund forige helg.
Først fikk jeg seg heftig flørtenede meldinger som du hadde fått første kvelden, og du la ut om hvordan du hadde svart henne like flørtende tilbake. Jeg spuret om det hadde blitt noe på deg, og du sa ja.
Og så fikk jeg se en melding du hadde fått etter du kom hjem. Hun hadde skrevet ett dikt om hvor flott hun hadde det med deg, og at hun var i ferd med å falle for deg. Denne meldingen sa du at du ikke hadde svart på, og du virket stolt. Jeg kjente det boblet inni meg.
Du er overhode ikke interessert i mer enn sex når det kommer til jenter, men du gir uttryk for at du vil ha mer helt til du har fått det du er ute etter. Jeg kjenner deg visst absolutt ikke lenger, din forbanna TOSK!
torsdag 26. april 2007
Nynorsk stil...
Om en uke er det norsktentamen i sidemål, og for å forberede oss til det overrasket læreren vår oss med en skriveoppgave i norsktimen i dag. Teksten skulle begynne med "Ho sit der" så skulle vi skrive videre så mye vi fikk tid til på de resterende 20 minuttene av timen. Her er mitt resultat:
Ho sit der. På bare bakken i hjørna der dei to murveggane møtes. Det må vera kaldt. Ei tynn linbukse og ei gul t-skjorte er alt ho har på seg sjølv om det framleis berre er 6.april og langt i frå noko varme. Ho sit der med beina godt trukken opp under seg, med ei bok i fanget. Ho les. Ho latar i allefall som om ho gjer det. Auga hennar er blodskutte. Det er tydelig at ho har grått. Kanskje ho ikkje les, berre tenkjer. Tenkjer på kva enn som har forårsaka denne triste sinnsstemninga.
Eg kan ikkje skjønne kva det kan være. Til vanleg er ho tilsynelatande perfekt og lukkeleg. Alltid smilande og glad, grei med alle, gode karakterar og mange vener har ho. Kva meir treng ein eigentleg? undrar eg meg. Hadde eg hatt det som ho så hadde eg ikkje sotte og grått over det på asfalten, inntil ein murvegg i tynne klær i byrjinga av april. Men det er kanskje meir som gøymer seg bak fasaden? Eg blir med eitt nysgjerrig og får lyst å gå å setje meg ved sida av ho og spørje om alt er bra. Men ho ville vel ikkje fortald meg det uansett. Nei, kva er det eg tenkjer med? Sjølvsagt vil ho ikkje det!
Det han ikkje visste, var at det var akkurat det ho trengte...
Ho sit der. På bare bakken i hjørna der dei to murveggane møtes. Det må vera kaldt. Ei tynn linbukse og ei gul t-skjorte er alt ho har på seg sjølv om det framleis berre er 6.april og langt i frå noko varme. Ho sit der med beina godt trukken opp under seg, med ei bok i fanget. Ho les. Ho latar i allefall som om ho gjer det. Auga hennar er blodskutte. Det er tydelig at ho har grått. Kanskje ho ikkje les, berre tenkjer. Tenkjer på kva enn som har forårsaka denne triste sinnsstemninga.
Eg kan ikkje skjønne kva det kan være. Til vanleg er ho tilsynelatande perfekt og lukkeleg. Alltid smilande og glad, grei med alle, gode karakterar og mange vener har ho. Kva meir treng ein eigentleg? undrar eg meg. Hadde eg hatt det som ho så hadde eg ikkje sotte og grått over det på asfalten, inntil ein murvegg i tynne klær i byrjinga av april. Men det er kanskje meir som gøymer seg bak fasaden? Eg blir med eitt nysgjerrig og får lyst å gå å setje meg ved sida av ho og spørje om alt er bra. Men ho ville vel ikkje fortald meg det uansett. Nei, kva er det eg tenkjer med? Sjølvsagt vil ho ikkje det!
Det han ikkje visste, var at det var akkurat det ho trengte...
onsdag 25. april 2007
Kollektiv
Her om dagen reiste jeg til byen med buss for å møte en venninne. Det er en tur på vel en og en halv time, så jeg hadde vært innom Rimi før jeg reiste for å kjøpe Gjendekjeks med sjokolade på og en Olden Boble Eple til å ha på veien. Jeg hadde også med meg boken i samfunnslære og en fulladet iPod.
Det er faktisk ganske mange gode ting med å kjøre kollektivt.
Det er faktisk ganske mange gode ting med å kjøre kollektivt.
- For det første så sparer du miljøet for massevis av CO2 hvis du bare tar bussen i stedet for å kjøre egen bil (ikke at jeg kan kjøre egen bil enda, men jeg vil påstå at det er bra likevell!)
- Du sparer MASSE penger på å ha månedskort på bussen i stedet for å kjøpe egen bil. Jeg betaler 330 kroner i måneden og da kan jeg ta buss, ferje og lokaltog så mye jeg vil hele måneden:D
- Når du reiser med buss så kan du gjøre andre ting mens du reiser og dermed utnytte tiden bedre. F.eks så leste jeg ett HEELT kapittel i samfunnslære-boken på veien til byen, og sparte masse tid.
- Du kan sitte å se på alle de forskjellige folkene, og blikkførte med søte gutter.
- Buss er mye mer sosialt enn å kjøre egen bil. Du møter mange forskjellige folk, og kanskje du til og med får deg nye venner!
Ja, kollektivtransport anbefalles!:D
tirsdag 17. april 2007
Runaway
I've got my things packed
My favorite pillow
Got my sleeping bag
Climb out the window
Noen ganger får jeg lyst å stikke av. Rømme fra alt sammen. Skole, jobb, famile. Forpliktelser og ansvar generelt.
All the pictures and pain
I left behind
All the freedom and fame
I've gotta find
Ting står ikke bra til her. Det er bare smerte, smerte, smerte. Bare jeg kommer meg vekk så blir alt så mye bedre. Det er løsningen på alle problemer. Folk her tåler ikke folk med egne meninger, eller folk som ikke har lyst til å gjøre akkurat det samme som andre eller se akkurat helt lik ut som alle andre. Derfor liker de ikke meg. Dessuten lurer jeg av og til på hvor mye foreldrene mine bryr seg. Det er over en måned sisen sist jeg var hos pappa og han har ikke ringt, sendt sms eller vært innom jobben min siden det. Jeg føler meg såå ønsket der i gården. Og mamma er ikke særlig mye bedre. Bare jeg er hjemme når det et husvask eller barnepass så er det greit.
And I wonder
How long it'll take them to notice that I'm gone
And I wonder
How far it'll take me
To run away
Ja, jeg lurer faktisk litt på det. Når hadde folk oppdaget at jeg ikke lenger var der? Når jeg måtte passe lillesøster? Når jeg måtte ta ett ekstraskift på jobben, men de ikke fikk tak i meg på telefonen? Når jeg ikke leverte den siste elevøvingen i naturfag? Eller før? Eller ikke engang da?
It don't make any sense to me
Run away
This life makes no sense to me
Run away
It don't make any sense to me
Run away
It don't make any sense to me
Nei det gjør egentlig ikke det. It makes no sense to me. Hvorfor er jeg her? Hvorfor akkurat her, og hva er det meningen at jeg skal gjøre med den tiden jeg har? det kan da umulig være meningen at jeg bare skal sitte her i hjembygden og gjøre lekser og passe lillesøsken mens jeg venter på at noe bedre skal skje.
I was just trying to be myself
You go your way I'll meet you in hell
It's all these secrets that I shouldn't tell I've got to run away
It's hypocritical of you
Do as you say not as you do
I'll never be your perfect girl
I've got to run away
Det er sant. Jeg prøver bare å være meg selv, så hvorfor ser dere slik på meg? Dere er ikke bedre selv skal jeg si dere. La meg være meg, så får dere være dere i hvilken grad dere vil. Jeg bryr meg ikke. Og mamma, 5+ er ett bra resultat på Norsktentamen, bare så du vet det, så kan du ikke hvertfall late som du er stolt i stedet for å spørre om jeg ikke kan bedre enn det?Jeg er meg og vil aldri bli perfekt. Det uroer meg at man ikke kan bli tatt som det man er her i bygden. Jeg må nok stikke av.
I'm too young to be
Taken seriously
But I'm too old to believe
All this hypocrisy
And I wonder
How long it'll take them to see my bed is made
And I wonder
If I was a mistake
Er det ikke rart hvordan ungdommer blir forventet å oppføre seg som voksne, men de blir fremdeles behandlet som barn? Jeg er ikke noe barn lengre.
I might have nowhere left to go
But I know that I cannot go home
These words are strapped inside my head
Tell me to run before I'm dead
Chase the rainbows in my mind
And I will try to stay alive
Maybe the world will know one day
Selv om jeg ikke har noen annen plass å gå, så er alt bedre enn her.
Why won't you help me run away
It don't make any sense to me
Run away
This life makes no sense to me
Run away
I could sing for change
On a Paris street
Be a red light dancer
In New Orleans
I could start again
To the family
I could change my name
Come and go as I please
In the dead of night
Det er mange muligheter. Hvem som sier man må bo hjemme til man er ferdig utdannet og så bygge hus i hagen til mamma og pappa?
You'll wonder where I've gone
Wasn't it you
Wasn't it you
Wasn't it you that made me run away
I was just trying to be myself
You go your way I'll meet you in hell
All these secrets that I shouldn't tell I've got to run away
It's hypocritical of you
Do as you say not as you do
Never be your perfect girl
I've got to run away
Jeg vil bare være meg selv, men siden dere ikke vil la meg gjøre det, ser jeg ikke noe annen utvei enn å start på nytt, ett nytt sted.
It don't make any sense to me
Run away
This life makes no sense to me
Run away
It don't make any sense to me
Run away
It don't make any sense to me
This life makes no sense to me
It don't make no sense to me
It don't make any sense to me
Life don't make any sense to me
Jeg er så lei av å late som om jeg er alt annet enn det jeg egenltig er! Og jeg orker ikke lengre å slite meg ut for å prøve å være det alle vil at jeg skal være. Hva er det vitsen med da?
Nå er det nok...
My favorite pillow
Got my sleeping bag
Climb out the window
Noen ganger får jeg lyst å stikke av. Rømme fra alt sammen. Skole, jobb, famile. Forpliktelser og ansvar generelt.
All the pictures and pain
I left behind
All the freedom and fame
I've gotta find
Ting står ikke bra til her. Det er bare smerte, smerte, smerte. Bare jeg kommer meg vekk så blir alt så mye bedre. Det er løsningen på alle problemer. Folk her tåler ikke folk med egne meninger, eller folk som ikke har lyst til å gjøre akkurat det samme som andre eller se akkurat helt lik ut som alle andre. Derfor liker de ikke meg. Dessuten lurer jeg av og til på hvor mye foreldrene mine bryr seg. Det er over en måned sisen sist jeg var hos pappa og han har ikke ringt, sendt sms eller vært innom jobben min siden det. Jeg føler meg såå ønsket der i gården. Og mamma er ikke særlig mye bedre. Bare jeg er hjemme når det et husvask eller barnepass så er det greit.
And I wonder
How long it'll take them to notice that I'm gone
And I wonder
How far it'll take me
To run away
Ja, jeg lurer faktisk litt på det. Når hadde folk oppdaget at jeg ikke lenger var der? Når jeg måtte passe lillesøster? Når jeg måtte ta ett ekstraskift på jobben, men de ikke fikk tak i meg på telefonen? Når jeg ikke leverte den siste elevøvingen i naturfag? Eller før? Eller ikke engang da?
It don't make any sense to me
Run away
This life makes no sense to me
Run away
It don't make any sense to me
Run away
It don't make any sense to me
Nei det gjør egentlig ikke det. It makes no sense to me. Hvorfor er jeg her? Hvorfor akkurat her, og hva er det meningen at jeg skal gjøre med den tiden jeg har? det kan da umulig være meningen at jeg bare skal sitte her i hjembygden og gjøre lekser og passe lillesøsken mens jeg venter på at noe bedre skal skje.
I was just trying to be myself
You go your way I'll meet you in hell
It's all these secrets that I shouldn't tell I've got to run away
It's hypocritical of you
Do as you say not as you do
I'll never be your perfect girl
I've got to run away
Det er sant. Jeg prøver bare å være meg selv, så hvorfor ser dere slik på meg? Dere er ikke bedre selv skal jeg si dere. La meg være meg, så får dere være dere i hvilken grad dere vil. Jeg bryr meg ikke. Og mamma, 5+ er ett bra resultat på Norsktentamen, bare så du vet det, så kan du ikke hvertfall late som du er stolt i stedet for å spørre om jeg ikke kan bedre enn det?Jeg er meg og vil aldri bli perfekt. Det uroer meg at man ikke kan bli tatt som det man er her i bygden. Jeg må nok stikke av.
I'm too young to be
Taken seriously
But I'm too old to believe
All this hypocrisy
And I wonder
How long it'll take them to see my bed is made
And I wonder
If I was a mistake
Er det ikke rart hvordan ungdommer blir forventet å oppføre seg som voksne, men de blir fremdeles behandlet som barn? Jeg er ikke noe barn lengre.
I might have nowhere left to go
But I know that I cannot go home
These words are strapped inside my head
Tell me to run before I'm dead
Chase the rainbows in my mind
And I will try to stay alive
Maybe the world will know one day
Selv om jeg ikke har noen annen plass å gå, så er alt bedre enn her.
Why won't you help me run away
It don't make any sense to me
Run away
This life makes no sense to me
Run away
I could sing for change
On a Paris street
Be a red light dancer
In New Orleans
I could start again
To the family
I could change my name
Come and go as I please
In the dead of night
Det er mange muligheter. Hvem som sier man må bo hjemme til man er ferdig utdannet og så bygge hus i hagen til mamma og pappa?
You'll wonder where I've gone
Wasn't it you
Wasn't it you
Wasn't it you that made me run away
I was just trying to be myself
You go your way I'll meet you in hell
All these secrets that I shouldn't tell I've got to run away
It's hypocritical of you
Do as you say not as you do
Never be your perfect girl
I've got to run away
Jeg vil bare være meg selv, men siden dere ikke vil la meg gjøre det, ser jeg ikke noe annen utvei enn å start på nytt, ett nytt sted.
It don't make any sense to me
Run away
This life makes no sense to me
Run away
It don't make any sense to me
Run away
It don't make any sense to me
This life makes no sense to me
It don't make no sense to me
It don't make any sense to me
Life don't make any sense to me
Jeg er så lei av å late som om jeg er alt annet enn det jeg egenltig er! Og jeg orker ikke lengre å slite meg ut for å prøve å være det alle vil at jeg skal være. Hva er det vitsen med da?
Nå er det nok...
lørdag 14. april 2007
Klarer du denne quiz'en?
Lillesøster hadde venninnebesøk i kveld, og jeg lagde quiz til de. De klarte seg veldig dårlig.
Test deg selv, og se om du kan slå 12 poeng som deres beste...
Men for å gjøre det rettferdig så må dere ikke lete frem svarene!!
Test deg selv, og se om du kan slå 12 poeng som deres beste...
Men for å gjøre det rettferdig så må dere ikke lete frem svarene!!
- Hvem gav ganske nylig ut albumet "I'm not dead"? 1 poeng
- Hvilke to filmer har Meg Ryan og Tom Hanks spilt sammen i? 1 poeng for hver riktige film
- Hvem har skrevet boken "Sofies Verden"? 1 poeng
- Nevn minst fem av de største motehusene. 5 Poeng
- Hvem spilte de to mannlige hovedrollene i "Brokeback Mountain"? 1 poeng per person
- Hvem synger strofen "when you try your best, but you don't succeed", og hvilken sang er den hentet fra? 2 poeng
- Hva heter oppfølgeren til "Engler og Demoner" av Dan Brown? 1 poeng
- Hva var tittelen påMaria Mena sitt siste album? 1 poeng
- Hva heter skuespilleren som spiller "Nathan" i TV-serien "One Tree Hill"? 1 poeng
- Nevn 3 Nelly Furtado låter. 3 poeng
ta å legg svaret innpå kommentarfeltet, på vinneren venter heder og berømmelse!
fredag 13. april 2007
Tagget...
“Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir “tatt” må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som “har den”, og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt “tatt”, og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.”
Så her kommer seks små 'hemmeligheter' om meg.
Så her kommer seks små 'hemmeligheter' om meg.
- Jeg har fremdeles, i en alder av 17 år, alle bamsene mine på soverommet. Antall 57.
- Jeg har så mange yngre søsken at jeg nesten ikke greier holde tellingen lengre.
- Jeg har tvangstanker som gjør at jeg f.eks. alltid må hoppe over det siste trinnet i en trapp.
- Jeg drikker INSANE mye Olden Boble Eple, minst 1-2 liter hver dag!
- Jeg støtter Leger Uten Grenser med penger hvert år, og barndomsdrømmen min var (er?) å bli lege og jobbe for de.
- En gang stjal jeg en maskara på et parfymeri, og jeg fikk ikke sove hele natten fordi jeg hadde så dårlig samvittighet.Dagen etter gikk jeg tilbake, fortalte hva jeg hadde gjort og betalte for meg.
xXINAXx, Vidar, Constanse von Coletti, Miriam og Marielle er herved tagget:)
Cleaning out my closet...
Humør: tiltaksløs
Musikk: David (fra første runde av idol) fra naborommet hvor lillesøster synger ivrig, og falskt, med på ALLE sangene
Rommet mitt har sett helt forferdelig ut lenge nå, jeg har latt være å rydde det, og hver morgen tråkker jeg forsiktig forbi rotet og håper at det på en eller annen måte skal ha forsvunnet når jeg kommer hjem igjen, men neida. Så etter utallige beskjeder fra øverstkommanderende, mamma, og fordi det er opriktig flaut å ta med folk hjem så de kan se størrelsen til hybelkaninene, så har jeg bestemt meg for å ta affere. NÅ skal det ryddes.
Først tok jeg alle skittene klær opp på vaskerommet og sorterte de i hvitt, mørkt og farget. Ikke mindre enn FIRE maskiner med klær(!!)(PLUSS nesten en hel maskin med håndklær), så nå blir det klær i skapet igjen slik at jeg slipper å bare hive på meg noe fra gulvet om morgenen.
Så går jeg over till boss. Jeg finner fram en RIMI-pose og begynner å plukke. Dette er det jeg finner:
Musikk: David (fra første runde av idol) fra naborommet hvor lillesøster synger ivrig, og falskt, med på ALLE sangene
Rommet mitt har sett helt forferdelig ut lenge nå, jeg har latt være å rydde det, og hver morgen tråkker jeg forsiktig forbi rotet og håper at det på en eller annen måte skal ha forsvunnet når jeg kommer hjem igjen, men neida. Så etter utallige beskjeder fra øverstkommanderende, mamma, og fordi det er opriktig flaut å ta med folk hjem så de kan se størrelsen til hybelkaninene, så har jeg bestemt meg for å ta affere. NÅ skal det ryddes.
Først tok jeg alle skittene klær opp på vaskerommet og sorterte de i hvitt, mørkt og farget. Ikke mindre enn FIRE maskiner med klær(!!)(PLUSS nesten en hel maskin med håndklær), så nå blir det klær i skapet igjen slik at jeg slipper å bare hive på meg noe fra gulvet om morgenen.
Så går jeg over till boss. Jeg finner fram en RIMI-pose og begynner å plukke. Dette er det jeg finner:
- Haugevis med kviteringer, hovedsaklig fra H&M og RIMI. Det hadde kanskje vært lurt å føre regnskap, men jeg har egentlig ikke så lyst å vite hvor mye jeg faktisk har brukt på tull...
- Papir fra skolen. Lapper som jeg burde vist til mamma og norskleksen som skulle ha vært levert inn før påske.
- Godteripapir fra love hearts, french fries, twix, oreo kjeks, mokka bønner, premium dark, dumle karameller, haribo gullbamser, doc halslinser og en nidar påskemix pose.
- 17 halvliter flasker: 11 Olden Boble Eple, 2 Coca Cola, 3 Sprite, 1 Solo og 1 Fanta Lemon.
- 7 liter flasker: 6 Olden Boble Eple, og en Olden Boble Pære fra den gangen jeg kjøpte feil.
- 5 enogenhalvliter flasker. 4 Pepsi Max og en Coca Cola.
- 4 H&M handleposer under sengen
- Baby Carrots-pose
- 1 Battery boks
Det blir 47 kroner i pant og to fulle bæreposer med søppel som jeg sniker ut i søppelet uten at mamma ser det.
Så går jeg over til bøker og blader. De tre siste numrene av Cosmo ligger strødd ved sengen sammen med to utgaver av [mag] og tre nummer av TOPP. Jeg setter de fint opp en magasin holder i veggseksjonen. Så er det bøkene. Fransk, norsk OG engelsk ordbøkene ligger ved siden av skrivebordet ettersom jeg har brukt dem til lekser, så de må på plass, så er det den siste shopoholiker-boka som jeg nettopp fikk tilbake av L, og så et atlas som skal ut i stuen og sist men ikke minst, Engler og Demoner av Dan Brown som skal på nattbordet.
Og så er det bare å finne frem støvsugeren. Jeg plugger den i men nøler i ett sekund før jeg suger opp hybelkaninene; burde jeg heller ta de i en eske og donere de til en dyrehage? Men den tanken slår jeg raskt ifra meg, de er ikke SÅ interessante!
Etter jeg er ferdig å støvsuge og tørke støv ser jeg beundringsfullt utover rommet, og kjenner en følelse av stolthet.
It's niice.
mandag 9. april 2007
Frøken Norge...
I kveld var det finale i årets Frøken Norge konkuranse, og ved en tilfeldighet slo jeg på tv'en mens det gikk. Jeg kan ikke fordra slike konkuranser. Her er det om å gjøre å være den peneste. Jeg kan ikke tro mennsker som melder seg på noe sånt, og jeg synes synd på dem hvis det tror at utseendet deres er alt de har å fare med.
De øverste lederene av Miss World har så vidt jeg forstår påstått at det er en konkuranse om å ha penest personlighet, men hvorfor ser vi da kun sylfidekvinner i bikini?
Men det verste synes jeg ikke er når det handler om kvinner, men når det handler om barn. I USA har det skjønnhets konkuranser for barn helt ned i 0 år! Jeg så filmen Little Miss Sunshine her om dagen(annbefalles på det sterkeste!), og det var nesten skummelt å se de 8 år gamle jentene i bikini konkuranse med drøssevis av sminke.
Jeg synes slike konkuranser ikke er bra for noen av oss. De hjelper bare på å ødelegge selvbildet til tusenvis av naturlig vakre jenter i verden. Det er så mange andre ting å ta seg til, så mange viktigere ting å bry seg om!
"Det står nå bare 12 jenter av 2200 påmeldte igjen i konkuransen om å bli Frøken Norge, på mandag kårer vi Norges vakreste kvinne" sa de på reklamen. Da vi så den kom det fra søsteren min: "De finner ikke Norges vakreste kvinne i ett sånt program, hun ville aldri ha blitt med på noe sånt. De som er virkelig vakre er de som er vakre på innsiden, og ikke bryr seg om utsiden".
Så, så enig...
De øverste lederene av Miss World har så vidt jeg forstår påstått at det er en konkuranse om å ha penest personlighet, men hvorfor ser vi da kun sylfidekvinner i bikini?
Men det verste synes jeg ikke er når det handler om kvinner, men når det handler om barn. I USA har det skjønnhets konkuranser for barn helt ned i 0 år! Jeg så filmen Little Miss Sunshine her om dagen(annbefalles på det sterkeste!), og det var nesten skummelt å se de 8 år gamle jentene i bikini konkuranse med drøssevis av sminke.
Jeg synes slike konkuranser ikke er bra for noen av oss. De hjelper bare på å ødelegge selvbildet til tusenvis av naturlig vakre jenter i verden. Det er så mange andre ting å ta seg til, så mange viktigere ting å bry seg om!
"Det står nå bare 12 jenter av 2200 påmeldte igjen i konkuransen om å bli Frøken Norge, på mandag kårer vi Norges vakreste kvinne" sa de på reklamen. Da vi så den kom det fra søsteren min: "De finner ikke Norges vakreste kvinne i ett sånt program, hun ville aldri ha blitt med på noe sånt. De som er virkelig vakre er de som er vakre på innsiden, og ikke bryr seg om utsiden".
Så, så enig...
søndag 8. april 2007
De kule jentene...
På barneskolen ble jeg misslikt fordi jeg var stille, kjedelig og gikk ikke i kule nok klær. Klærene mine var ikke merkeklær, men i hovedsak klær fra Cubus og Lindex, og de klærene kunne ikke måle seg mot miss sixty buksene til de andre jentene. Få ville være med meg, og jeg ble baksnakket og utryst av de kule jentene i klassen.
Men så kom ungdomsskolen, og på en eller annen måte hadde jeg bygd opp nok selvtillit til å klare å vise meg frem som meg selv der, og der ble jeg faktisk godt likt av de fleste. Mest av guttene, ikke som potensiell kjæreste men som venninne. Dette merket de andre jentene, og de kule jentene ville være venner med meg.
Jeg ble kjempe glad for å endelig bli tatt med i eliten, og slippe å være av de som bli sett ned på å ledd av. Jeg fikk være med i gjengen, og jeg elsket det til å begynne med. Men jeg merket fort at jeg følte meg utenfor fordi vi hadde helt ulike interesser, og om jeg tør legge til; dyphetsnivå. Vi interesserte oss ikke i de samme tingene, og jeg ble helt sjokkert over måten de snakket om andre mennesker! De dømte folk på utseende ("Herreguuud, sjekk det håret da! Driiit stygt!For en ekling!") i stedet for å snakke med og bli kjent med dem.
Til slutt orket ikke jeg være med de lengre. Jeg visste at de ikke likte meg noe særlig likevell. Egentlig hatet de meg fordi ved å være meg selv og åpent avstå fra alt som het merkeklær, alkohol, røyk og snus, så vant jeg alle andres fulle respekt og tillit. Jeg hadde interesser og meninger som stakk dypere enn de visste eksisterte, så vi kunne omtrent aldri ha en samtale som interesserte både meg og de.
Da jeg slutte å være med de, så ble det ett voldsomt rabalder. At jeg ville gi fra meg en plass blandt dem var uforståelig, og deres meninger om meg kom til overflaten. Jeg ble hengt ut og baksnakket av jente-eliten, men så skulle de få sitt livs sjokk. Resten av klassen støttet meg. Resten av klassen stengte de ute.
Plutselig var de ikke så kule likevell...
Men så kom ungdomsskolen, og på en eller annen måte hadde jeg bygd opp nok selvtillit til å klare å vise meg frem som meg selv der, og der ble jeg faktisk godt likt av de fleste. Mest av guttene, ikke som potensiell kjæreste men som venninne. Dette merket de andre jentene, og de kule jentene ville være venner med meg.
Jeg ble kjempe glad for å endelig bli tatt med i eliten, og slippe å være av de som bli sett ned på å ledd av. Jeg fikk være med i gjengen, og jeg elsket det til å begynne med. Men jeg merket fort at jeg følte meg utenfor fordi vi hadde helt ulike interesser, og om jeg tør legge til; dyphetsnivå. Vi interesserte oss ikke i de samme tingene, og jeg ble helt sjokkert over måten de snakket om andre mennesker! De dømte folk på utseende ("Herreguuud, sjekk det håret da! Driiit stygt!For en ekling!") i stedet for å snakke med og bli kjent med dem.
Til slutt orket ikke jeg være med de lengre. Jeg visste at de ikke likte meg noe særlig likevell. Egentlig hatet de meg fordi ved å være meg selv og åpent avstå fra alt som het merkeklær, alkohol, røyk og snus, så vant jeg alle andres fulle respekt og tillit. Jeg hadde interesser og meninger som stakk dypere enn de visste eksisterte, så vi kunne omtrent aldri ha en samtale som interesserte både meg og de.
Da jeg slutte å være med de, så ble det ett voldsomt rabalder. At jeg ville gi fra meg en plass blandt dem var uforståelig, og deres meninger om meg kom til overflaten. Jeg ble hengt ut og baksnakket av jente-eliten, men så skulle de få sitt livs sjokk. Resten av klassen støttet meg. Resten av klassen stengte de ute.
Plutselig var de ikke så kule likevell...
onsdag 4. april 2007
Jeg elsket deg da...
Vi ble kjent på ungdomsskolen. Vi begynte i samme klasse. Du var fetteren til L, og satt på skrå bak til venstre for meg. Du var søt og snill, men først likte alle E, fordi han var så tøff.
Vi ble bedre kjent. Skolen, banen, kjellestuen din. Jeg elsket deg da.
Jeg laget lasagne til middag og du lagde osteskiver til kvelds. Du åt så mye, mens jeg egentlig litt lite. Du kunne spise 10 osteskiver, mens jeg var proppa på 2. Det var egentlig ganske søtt. Mammaen din tok oppvasken, mens vi så film om natten. Jeg elsket deg da.
Vi var på fest. R var overbevist om at vi to var meant-to-be. Gjentok seg selv hele kvelden. Jeg begynte å gråte på skulderen til R, fordi jeg likte deg, men du ikke meg. Du spurte etterpå om det var sant, men jeg sa nei. Selv om jeg elsket deg da.
Nyttårsaften. Jeg fulgte deg hjem i regnet fordi jeg var så redd du ikke skulle komme deg helt hjem hvis jeg sendte deg avgårde alene. Vi holdt hender. Når vi kom til døren din kysset du meg. Akkurat som jeg hadde drømt om. Du var full, jeg var brisen og forelsket, vi havnet i sengen. Du sa:
" Dette bør vi ikke si til noen", og det gjorde vondt, fordi jeg elsket deg da.
Da du ville imponere S på Vanlentinsdagen var det meg du spurte om råd. Jeg hjalp med blomster og gave. Den dagen ble dere kjærester og jeg ble enda mer knust, fordi jeg elsket deg da.
Men jeg måtte få hodet vekk fra deg. Finne en annen, en som faktisk likete meg også. Og det gjorde jeg. Det kunne blitt fint med A. For Jeg elsket deg ikke da. Trodde jeg.
Kathinka sier:
Hei:D
T:'( sier:
Hei
Kathinka sier:
Skjer?
T:'( sier:
Lite... Musikk.. Der da?
Kathinka sier:
Lite... Er du lei deg eller? Hva har skjedd?
T:'( sier:
Jeg er singel for å si det sånn... S gikk nettopp...:(
Kathinka sier:
Ojojoj...
T:'( sier:
Kan jeg komme bort tror du?
Ok, så elsker jeg deg visst likevell.
Vi ble bedre kjent. Skolen, banen, kjellestuen din. Jeg elsket deg da.
Jeg laget lasagne til middag og du lagde osteskiver til kvelds. Du åt så mye, mens jeg egentlig litt lite. Du kunne spise 10 osteskiver, mens jeg var proppa på 2. Det var egentlig ganske søtt. Mammaen din tok oppvasken, mens vi så film om natten. Jeg elsket deg da.
Vi var på fest. R var overbevist om at vi to var meant-to-be. Gjentok seg selv hele kvelden. Jeg begynte å gråte på skulderen til R, fordi jeg likte deg, men du ikke meg. Du spurte etterpå om det var sant, men jeg sa nei. Selv om jeg elsket deg da.
Nyttårsaften. Jeg fulgte deg hjem i regnet fordi jeg var så redd du ikke skulle komme deg helt hjem hvis jeg sendte deg avgårde alene. Vi holdt hender. Når vi kom til døren din kysset du meg. Akkurat som jeg hadde drømt om. Du var full, jeg var brisen og forelsket, vi havnet i sengen. Du sa:
" Dette bør vi ikke si til noen", og det gjorde vondt, fordi jeg elsket deg da.
Da du ville imponere S på Vanlentinsdagen var det meg du spurte om råd. Jeg hjalp med blomster og gave. Den dagen ble dere kjærester og jeg ble enda mer knust, fordi jeg elsket deg da.
Men jeg måtte få hodet vekk fra deg. Finne en annen, en som faktisk likete meg også. Og det gjorde jeg. Det kunne blitt fint med A. For Jeg elsket deg ikke da. Trodde jeg.
Kathinka sier:
Hei:D
T:'( sier:
Hei
Kathinka sier:
Skjer?
T:'( sier:
Lite... Musikk.. Der da?
Kathinka sier:
Lite... Er du lei deg eller? Hva har skjedd?
T:'( sier:
Jeg er singel for å si det sånn... S gikk nettopp...:(
Kathinka sier:
Ojojoj...
T:'( sier:
Kan jeg komme bort tror du?
Ok, så elsker jeg deg visst likevell.
mandag 2. april 2007
En kaffemaskin
På jobben min har vi en kaffemaskin. På den kan du lage espresso, caffe latte, caffe mocca, cappuchino og jeg vet ikke hva. Da vi først fikk maskinen levert på døren av en representant fra Friele Kaffe, synes jeg den så stor og skummel ut, og jeg motsatte meg så lenge jeg kunne for å i det hele tatt ta i den, og jeg ville hvertfall ikke begi meg utpå å prøve å lage noe på den, jeg visste jo ikke hvorden dat kom til å gå og folk betaler jo for det!
Men jo lengre maskinen står der, jo mer pinlig blir det å spørre om en av mine kollegaer kan lage hver bidige gang jeg selger en, så derfor bestemte jeg meg i dag på å ta sjansen.
"Duh, caffe latte sant... tar jeg først espressoen og så melk, eller?"
Kollegaen min viste meg.
"Jøss, takk." Det var jo egentlig enkelt.
"Menne, duh, en caffe mocca?"
Men etter det så gikk det vel egentlig ganske greit, til slutt synes jeg faktisk at jeg nesten ble litt god på det...
Nå er den ikke så stor og skummel lengre...
Men jo lengre maskinen står der, jo mer pinlig blir det å spørre om en av mine kollegaer kan lage hver bidige gang jeg selger en, så derfor bestemte jeg meg i dag på å ta sjansen.
"Duh, caffe latte sant... tar jeg først espressoen og så melk, eller?"
Kollegaen min viste meg.
"Jøss, takk." Det var jo egentlig enkelt.
"Menne, duh, en caffe mocca?"
Men etter det så gikk det vel egentlig ganske greit, til slutt synes jeg faktisk at jeg nesten ble litt god på det...
Nå er den ikke så stor og skummel lengre...
søndag 1. april 2007
Båten er her
Min oldefar bygde seilbåter som hobby, og da jeg var liten jente, hadde han en selv. Jeg pleide å være med han, farfar og pappa ut å seile og jeg elsket det. Men da jeg var fire-fem år gammel, solgte oldefar båten fordi han var så gammel at han orket ikke lenger å seile.
Helt siden den gang har farfar drømt om å kjøpe egen seilbåt, og etter tretten år fikk han endelig viljen sin. Han, pappa og to onkler av meg reiste til Danmark for å hente den, og i går, etter en uke på sjøen, var vi på kaien for å ønske de velkommen. Med norske flagg og hele pakken.
Den følelsen av å se båten, en Bavaria 42, komme seglene inn mellom holmene var deilig. Når jeg komm oppi den var det slik at jeg ble helt dårlig, jeg gledet meg så ufattelig til å bli med å seile i sommer. En hel uke i seilbåt! Være på sjøen en hel uke i en båt som knapt lager noen lyd, du har bare vinden til hjelp. Jeg har allerede bestemt at jeg skal ha luggaren på styrbord side...
Min første post
det er en stund siden jeg opprettet denne bloggen, men jeg har ikke klart å komme i gang før nå. jeg håper at nå som jeg først har startet så kommer det til å flowe:P vi merker vell det, men jeg vil feire min første post med å linke sangen som navnga bloggen..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
