mandag 10. november 2008

Kan vi være venner?

Lørdagen etter jeg hade tilbrakt natten hos Jonas, skulle min mor ha vorspiel. (bare for å ha det sagt så feiret min mor i år sin 37- års dag og er ikke en spesielt gammel mor, og jeg får nå lov å komme på hennes fester fordi jeg er 18 og da lovlig.) Jeg skulle selvsagt bli med, og den viktigste grunen til at jeg hadde lyst var at Jonas også skulle være der. Jeg hadde byttet vakter på jobben og kunne dermed bruke masse tid på å gjøre meg klar. Jeg gledet meg kjempe masse til å se han igjen.

Endelig var klokken der, og folk begynte å komme. Jeg hadde gledet meg hele dagen, men var også litt bekymret; Hva om det ble pinlig mellom oss? Bekymringene mine stemte. Det var litt pinlig, men det tok ikke lang tid før vi snakket og koset oss.

Etter en stund, gikk vi på kjøkkenet for å finne oss mer drikke, og da begynte vi å kysse. Etter litt, så sa han vi måtte snakke. Han sa at han ikke var ute etter noe forhold akkurat nå, ettersom han for ikke lenge siden hadde avsluttet et langt forhold. Det hadde ingenting med meg og gjøre, jeg måtte forstå det! Og vi kunne godt være venner og så se hva som skjedde med tiden.

Brisen på både alkohol og kjærlighetens rus, sa jeg at det var selvsagt ikke noe problem, og at jeg forsto han godt, og at selvfølgelig skulle vi være venner. Utover kvelden fortsatte vi å rote, og selv om vi ikke havnet i seng smamen, så hadde jeg en god følelse på at dette kom til å ordne seg da jeg våknet dagen etter.

lørdag 8. november 2008

En ny gutt...

Et par måneder etter at jeg kom hjme fra USA, møtte jeg igjen en fyr, la oss kalle han Jonas, som jeg har vært bekjent med i noen år. Han er åtte år eldre en meg, altså 26, og en kollega av min mor. Det var slik vi møttes første gang, og det var slik vi møttes igjen.

Min mor er hver torsdags kveld med på en quiz på et utested i byen, og ville ha meg med dit fordi hun mente jeg kunne være en ressurs for laget hennes. Det hadde sag sånn at Jonas og en kamerat av han også er stamgjester på denne quizen, og de pleier å sitte på med min mor dit. Så vi hentet de på veien, og jeg og Jonas begynnte å snakke. Jeg fortalte han om min tur til USA, og han fortalte om sin ferietur til samme sted sommeren i forveien. Vi diskuterte politikken til USA, vi snakket om musikk.

Det ble til at jeg også ble stamgjest på denne quizen, og etterhvert ble jeg og Jonas bedre og bedre kjent, og det er ikke til å legge skjul på at jeg begynte å få følelser for han. Etterhvert ble det til at jeg begynnte å være på lag med han og kameratene i stedet for min mor, og det var på dette tidspunktet at jeg la merke til at han flørtet med meg. Eller jeg fikk det hvertfall for meg at det var det han gjorde. Jeg prøvde så godt jeg kunne å snakke meg selv ut av det. Tenk, han er åtte år eldre, jeg er bare 18 år og han er altfor gammel for meg. Dessuten turde jeg ikke la meg selv like han så godt, for så å finne ut at han slettest ikke var interessert i meg.

Men en torsdag, sent i september, så hadde jeg fri fra skolen dagen etter, og jeg lot meg overtale til å la han spandere alkohol på meg. En cider ble til mange, og vi endte opp med å dra på nachspiel hos han, bare vi to. Needless to say, flørtingen var ikke bare innbilt.

Den natten var fantasktisk. Først da vi kom hjem til han, spilte han et par sanger til meg på gitaren sin, fordi jeg hadde mast i evigheter om at han bare måtte spille! Jeg er nemmelig stor fan av musikere. Etter det satte vi på en Big Bang cd, og satt å pratet om alt mulig. Jeg havnet etter hvert opp i armkroken hans, og derifra tok det ikke lang tid før han kysset meg. Den ene ledet til det neste, og der vil jeg ikke gi flere detaljer en at det var snakk om full nakenhet.

For de som har lest tidligere poster, så vet dere at jeg har kun ligget med noen en gang før i mitt liv, og det var ikke noen god opplevelse, derfor kan dere kanskje forstå at jeg enda ikke var helt selvsikker på dette punktet. Men han var så utrolig søt og snill, en skikkelig gentleman. Det var ikke slika t når selve akten var over så snudde han seg vekk fra meg og sovnet. Tvert i mot, så lot han meg til og med sove i armkroken hans. Dette er kanskje ikke så svært uvanlig, tenker dere kanskje, men jeg hadde ikke selv opplevd lignende og var fullstendig betatt.

Neste morgen var det heller ikke merkelig, han kysset meg og vi lå i sengen tett inntil hverandre og bare pratet. Etter vel en time, sto vi opp, han lagde frokost, og kjørte meg hjem med et løfte om at vi skulle se hverandre igjen dagen etter.

Jag var i ekstase.

fredag 7. november 2008

Den nye Kathinka

Det er lenge siden jeg har blogget nå. Jeg hadde egentlig tenkt å bli flink igjen etter jeg kom hjem fra USA, men det ble aldri sånn.

Da jeg kom hjem fra USA, visste jeg ikke hvem som var vennene mine. Da jeg reiste var jeg ikke med i noen spesiell gjeng, og det var ikke så mange jeg ville ringt til for å finne på noe. Så sånn ble det egentlig da jeg kom hjem også. Jeg prøvde å ta opp kontakten med noen gamle venner, men det var bare litt så som så. Jeg ble en helt annen i USA, og jeg var veldig usikker på hvem jeg kom til å være da jeg kom hjem igjen. Først ble det til at jeg var gamle-Kathinka. Rett tilbake til samme rutiner, samme personlighet. Småsjenert, redd for å feile, redd for å ikke prestere nok.

Men i begynnelsen av august reiste jeg utenlands for å besøk venner fra USA, og da jeg var sammen med de igjen, var også den nye persoligheten min tilbake. Det var da jeg innså at denne personen skulle jeg ikke gi slipp på for alt i verden. Jeg har det gøy når jeg er den nye meg, og jeg trenger ”gøy” i livet mitt nå hvis jeg skal klare å komme meg gjennom et år til i hjembyen min.

Da jeg kom hjem, holdt jeg løftet til meg selv, jeg gav ikke slipp på meg selv, og selv om ting var litt tøffe i starten da jeg begynte på skolen igjen, uten noe særlig med venner og uen en bestemt vennegjeng jeg var en del av, så klarte jeg sakte men sikkert å jobbe meg inn i en. Nå er jeg til og med med i en gruppe med jenter som skal dele russebil, noe jeg helt ærlig hadde trodd jeg måtte klare meg uten.

Jeg er veldig fornøyd med slik ting er nå, og selv om jeg ikke vil påstå at den deprimerte, redde, venneløse jenta som startet denne bloggen for ca to år siden for å ha en ”sweet escape”, er borte, så er hun bare en liten del av meg, en del av historien.