Det er nå närmere seks måneder siden guttedramet mitt, og det tok heldigvis ikke så veldig lang tid å komme over han, men det har likevell satt sine spor. Först så tenkte jeg at det var da ikke så värst, fordi han fikk meg til å föle meg önsket, og tro det eller ei, så gikk ikke den fölelsen vekk bare fordi han ble borte. Jeg har nå troen på at det faktisk er mulig at noen kan like meg også.
Men uansett var jeg ikke klar for å finne noen potensielle kjäreste-typer i tiden etter han. Det ble medd flörting og sex, men jeg lot aldri meg selv virkelig like dem eller forvente noe som helst mer for å beskytte meg selv mot å bli såret.
Jeg har i de siste månedene hatt noe så smått på gang med en arbeidskollega. Vi har flörtet og hatt det veldig hyggelig i sammen, först var det bare som venner fra min side, men etter hver begynt jeg å få litt fölelser for han. Men så snart de fölelsene dukket opp, ble jeg itt urolig og ukomfortabel. Jeg visste rett og slett ikke om jeg hadde lyst å slippe han så närt innpå meg. Jeg kunne helt sikkert hatt sex med han hvis jeg ville, men det er flere grunner til at jeg ikke vil gjöre det på den måten med han.
1. for det förste, så jobber vi som sagt i lag, og det ville blitt merkelig på jobb
2. for det andre så tror jeg ikke at han er interessert i å bare ha et friends-with-benefit-forhold, han er ute etter noe mer, og jeg kunne aldri ha brukt han å den måten hvis det er fare for at han er forelsket i meg.
3 og sist men ikke minst så er han en sånn type som jeg kunne tenke meg å få som kjäreste en gang i fremtiden.
Altså er det ganske irriterende. Jeg vil gjerne la meg selv like han fullt ut og la han like meg tilbake, men jeg vet ikke om jeg tör å stole på en gutt igjen heller. Fallhöyden blir så mye större når det er mer i det.
Men vinningen kan jo da også bli mye bedre....
torsdag 12. mars 2009
mandag 8. desember 2008
En annen jente
Dagen etter ringte han meg. Han ville forsikre seg om at alt var ok mellom oss, og jeg lovet at det var det. Vi snakket om kvelden før, og nachspielene vi hadde endt opp på. Han virket til og med sjalu da jeg fortalte om et tilbud jeg fikk, nachspiel i bolblebad hos en kamerat. Jeg fortalte han at jeg hadde blankt avslått, og han virket lettet.
Den neste tiden hørte jeg ikke så mye i fra han, bare litt teksting nå og da, men nok til å holde motet mitt oppe. Jeg lot meg dra inn i en drømmeverden, hvor han var kommet over sitt forige brudd og var klar for meg. Jeg drømte om oss to sammen.
Men det tok ikke lang tid før jeg brutalt ble revet ut av drømmeverden. Neste gang jeg gikk på quizen, to uker etter at jeg sov over hos han, dukket han opp der med ei an jente. Det var som et slag i trynet. De eneste han sa til meg hele kvelden var et nervøst ”hei”, og jeg måtte lide meg gjennom kvelden med å se på han holde hender med henne.
Jeg fikk senere vite av min mor at han hadde møtt henne ute på byen kvelden han hadde kysset meg og sagt at han ikke var klar for noe forhold. Først da jeg så han ble jeg bare såret, men da jeg fikk høre dette ble jeg skikkelig forbannet. SAMME kveld som han sa til meg at han ikke var klar for noe, møtte han ei som han nå, MINDRE enn to uker etter, var offisielt sammen med.
Ikke klar for noe forhold, ja!
Den neste tiden hørte jeg ikke så mye i fra han, bare litt teksting nå og da, men nok til å holde motet mitt oppe. Jeg lot meg dra inn i en drømmeverden, hvor han var kommet over sitt forige brudd og var klar for meg. Jeg drømte om oss to sammen.
Men det tok ikke lang tid før jeg brutalt ble revet ut av drømmeverden. Neste gang jeg gikk på quizen, to uker etter at jeg sov over hos han, dukket han opp der med ei an jente. Det var som et slag i trynet. De eneste han sa til meg hele kvelden var et nervøst ”hei”, og jeg måtte lide meg gjennom kvelden med å se på han holde hender med henne.
Jeg fikk senere vite av min mor at han hadde møtt henne ute på byen kvelden han hadde kysset meg og sagt at han ikke var klar for noe forhold. Først da jeg så han ble jeg bare såret, men da jeg fikk høre dette ble jeg skikkelig forbannet. SAMME kveld som han sa til meg at han ikke var klar for noe, møtte han ei som han nå, MINDRE enn to uker etter, var offisielt sammen med.
Ikke klar for noe forhold, ja!
mandag 10. november 2008
Kan vi være venner?
Lørdagen etter jeg hade tilbrakt natten hos Jonas, skulle min mor ha vorspiel. (bare for å ha det sagt så feiret min mor i år sin 37- års dag og er ikke en spesielt gammel mor, og jeg får nå lov å komme på hennes fester fordi jeg er 18 og da lovlig.) Jeg skulle selvsagt bli med, og den viktigste grunen til at jeg hadde lyst var at Jonas også skulle være der. Jeg hadde byttet vakter på jobben og kunne dermed bruke masse tid på å gjøre meg klar. Jeg gledet meg kjempe masse til å se han igjen.
Endelig var klokken der, og folk begynte å komme. Jeg hadde gledet meg hele dagen, men var også litt bekymret; Hva om det ble pinlig mellom oss? Bekymringene mine stemte. Det var litt pinlig, men det tok ikke lang tid før vi snakket og koset oss.
Etter en stund, gikk vi på kjøkkenet for å finne oss mer drikke, og da begynte vi å kysse. Etter litt, så sa han vi måtte snakke. Han sa at han ikke var ute etter noe forhold akkurat nå, ettersom han for ikke lenge siden hadde avsluttet et langt forhold. Det hadde ingenting med meg og gjøre, jeg måtte forstå det! Og vi kunne godt være venner og så se hva som skjedde med tiden.
Brisen på både alkohol og kjærlighetens rus, sa jeg at det var selvsagt ikke noe problem, og at jeg forsto han godt, og at selvfølgelig skulle vi være venner. Utover kvelden fortsatte vi å rote, og selv om vi ikke havnet i seng smamen, så hadde jeg en god følelse på at dette kom til å ordne seg da jeg våknet dagen etter.
Endelig var klokken der, og folk begynte å komme. Jeg hadde gledet meg hele dagen, men var også litt bekymret; Hva om det ble pinlig mellom oss? Bekymringene mine stemte. Det var litt pinlig, men det tok ikke lang tid før vi snakket og koset oss.
Etter en stund, gikk vi på kjøkkenet for å finne oss mer drikke, og da begynte vi å kysse. Etter litt, så sa han vi måtte snakke. Han sa at han ikke var ute etter noe forhold akkurat nå, ettersom han for ikke lenge siden hadde avsluttet et langt forhold. Det hadde ingenting med meg og gjøre, jeg måtte forstå det! Og vi kunne godt være venner og så se hva som skjedde med tiden.
Brisen på både alkohol og kjærlighetens rus, sa jeg at det var selvsagt ikke noe problem, og at jeg forsto han godt, og at selvfølgelig skulle vi være venner. Utover kvelden fortsatte vi å rote, og selv om vi ikke havnet i seng smamen, så hadde jeg en god følelse på at dette kom til å ordne seg da jeg våknet dagen etter.
lørdag 8. november 2008
En ny gutt...
Et par måneder etter at jeg kom hjme fra USA, møtte jeg igjen en fyr, la oss kalle han Jonas, som jeg har vært bekjent med i noen år. Han er åtte år eldre en meg, altså 26, og en kollega av min mor. Det var slik vi møttes første gang, og det var slik vi møttes igjen.
Min mor er hver torsdags kveld med på en quiz på et utested i byen, og ville ha meg med dit fordi hun mente jeg kunne være en ressurs for laget hennes. Det hadde sag sånn at Jonas og en kamerat av han også er stamgjester på denne quizen, og de pleier å sitte på med min mor dit. Så vi hentet de på veien, og jeg og Jonas begynnte å snakke. Jeg fortalte han om min tur til USA, og han fortalte om sin ferietur til samme sted sommeren i forveien. Vi diskuterte politikken til USA, vi snakket om musikk.
Det ble til at jeg også ble stamgjest på denne quizen, og etterhvert ble jeg og Jonas bedre og bedre kjent, og det er ikke til å legge skjul på at jeg begynte å få følelser for han. Etterhvert ble det til at jeg begynnte å være på lag med han og kameratene i stedet for min mor, og det var på dette tidspunktet at jeg la merke til at han flørtet med meg. Eller jeg fikk det hvertfall for meg at det var det han gjorde. Jeg prøvde så godt jeg kunne å snakke meg selv ut av det. Tenk, han er åtte år eldre, jeg er bare 18 år og han er altfor gammel for meg. Dessuten turde jeg ikke la meg selv like han så godt, for så å finne ut at han slettest ikke var interessert i meg.
Men en torsdag, sent i september, så hadde jeg fri fra skolen dagen etter, og jeg lot meg overtale til å la han spandere alkohol på meg. En cider ble til mange, og vi endte opp med å dra på nachspiel hos han, bare vi to. Needless to say, flørtingen var ikke bare innbilt.
Den natten var fantasktisk. Først da vi kom hjem til han, spilte han et par sanger til meg på gitaren sin, fordi jeg hadde mast i evigheter om at han bare måtte spille! Jeg er nemmelig stor fan av musikere. Etter det satte vi på en Big Bang cd, og satt å pratet om alt mulig. Jeg havnet etter hvert opp i armkroken hans, og derifra tok det ikke lang tid før han kysset meg. Den ene ledet til det neste, og der vil jeg ikke gi flere detaljer en at det var snakk om full nakenhet.
For de som har lest tidligere poster, så vet dere at jeg har kun ligget med noen en gang før i mitt liv, og det var ikke noen god opplevelse, derfor kan dere kanskje forstå at jeg enda ikke var helt selvsikker på dette punktet. Men han var så utrolig søt og snill, en skikkelig gentleman. Det var ikke slika t når selve akten var over så snudde han seg vekk fra meg og sovnet. Tvert i mot, så lot han meg til og med sove i armkroken hans. Dette er kanskje ikke så svært uvanlig, tenker dere kanskje, men jeg hadde ikke selv opplevd lignende og var fullstendig betatt.
Neste morgen var det heller ikke merkelig, han kysset meg og vi lå i sengen tett inntil hverandre og bare pratet. Etter vel en time, sto vi opp, han lagde frokost, og kjørte meg hjem med et løfte om at vi skulle se hverandre igjen dagen etter.
Jag var i ekstase.
Min mor er hver torsdags kveld med på en quiz på et utested i byen, og ville ha meg med dit fordi hun mente jeg kunne være en ressurs for laget hennes. Det hadde sag sånn at Jonas og en kamerat av han også er stamgjester på denne quizen, og de pleier å sitte på med min mor dit. Så vi hentet de på veien, og jeg og Jonas begynnte å snakke. Jeg fortalte han om min tur til USA, og han fortalte om sin ferietur til samme sted sommeren i forveien. Vi diskuterte politikken til USA, vi snakket om musikk.
Det ble til at jeg også ble stamgjest på denne quizen, og etterhvert ble jeg og Jonas bedre og bedre kjent, og det er ikke til å legge skjul på at jeg begynte å få følelser for han. Etterhvert ble det til at jeg begynnte å være på lag med han og kameratene i stedet for min mor, og det var på dette tidspunktet at jeg la merke til at han flørtet med meg. Eller jeg fikk det hvertfall for meg at det var det han gjorde. Jeg prøvde så godt jeg kunne å snakke meg selv ut av det. Tenk, han er åtte år eldre, jeg er bare 18 år og han er altfor gammel for meg. Dessuten turde jeg ikke la meg selv like han så godt, for så å finne ut at han slettest ikke var interessert i meg.
Men en torsdag, sent i september, så hadde jeg fri fra skolen dagen etter, og jeg lot meg overtale til å la han spandere alkohol på meg. En cider ble til mange, og vi endte opp med å dra på nachspiel hos han, bare vi to. Needless to say, flørtingen var ikke bare innbilt.
Den natten var fantasktisk. Først da vi kom hjem til han, spilte han et par sanger til meg på gitaren sin, fordi jeg hadde mast i evigheter om at han bare måtte spille! Jeg er nemmelig stor fan av musikere. Etter det satte vi på en Big Bang cd, og satt å pratet om alt mulig. Jeg havnet etter hvert opp i armkroken hans, og derifra tok det ikke lang tid før han kysset meg. Den ene ledet til det neste, og der vil jeg ikke gi flere detaljer en at det var snakk om full nakenhet.
For de som har lest tidligere poster, så vet dere at jeg har kun ligget med noen en gang før i mitt liv, og det var ikke noen god opplevelse, derfor kan dere kanskje forstå at jeg enda ikke var helt selvsikker på dette punktet. Men han var så utrolig søt og snill, en skikkelig gentleman. Det var ikke slika t når selve akten var over så snudde han seg vekk fra meg og sovnet. Tvert i mot, så lot han meg til og med sove i armkroken hans. Dette er kanskje ikke så svært uvanlig, tenker dere kanskje, men jeg hadde ikke selv opplevd lignende og var fullstendig betatt.
Neste morgen var det heller ikke merkelig, han kysset meg og vi lå i sengen tett inntil hverandre og bare pratet. Etter vel en time, sto vi opp, han lagde frokost, og kjørte meg hjem med et løfte om at vi skulle se hverandre igjen dagen etter.
Jag var i ekstase.
fredag 7. november 2008
Den nye Kathinka
Det er lenge siden jeg har blogget nå. Jeg hadde egentlig tenkt å bli flink igjen etter jeg kom hjem fra USA, men det ble aldri sånn.
Da jeg kom hjem fra USA, visste jeg ikke hvem som var vennene mine. Da jeg reiste var jeg ikke med i noen spesiell gjeng, og det var ikke så mange jeg ville ringt til for å finne på noe. Så sånn ble det egentlig da jeg kom hjem også. Jeg prøvde å ta opp kontakten med noen gamle venner, men det var bare litt så som så. Jeg ble en helt annen i USA, og jeg var veldig usikker på hvem jeg kom til å være da jeg kom hjem igjen. Først ble det til at jeg var gamle-Kathinka. Rett tilbake til samme rutiner, samme personlighet. Småsjenert, redd for å feile, redd for å ikke prestere nok.
Men i begynnelsen av august reiste jeg utenlands for å besøk venner fra USA, og da jeg var sammen med de igjen, var også den nye persoligheten min tilbake. Det var da jeg innså at denne personen skulle jeg ikke gi slipp på for alt i verden. Jeg har det gøy når jeg er den nye meg, og jeg trenger ”gøy” i livet mitt nå hvis jeg skal klare å komme meg gjennom et år til i hjembyen min.
Da jeg kom hjem, holdt jeg løftet til meg selv, jeg gav ikke slipp på meg selv, og selv om ting var litt tøffe i starten da jeg begynte på skolen igjen, uten noe særlig med venner og uen en bestemt vennegjeng jeg var en del av, så klarte jeg sakte men sikkert å jobbe meg inn i en. Nå er jeg til og med med i en gruppe med jenter som skal dele russebil, noe jeg helt ærlig hadde trodd jeg måtte klare meg uten.
Jeg er veldig fornøyd med slik ting er nå, og selv om jeg ikke vil påstå at den deprimerte, redde, venneløse jenta som startet denne bloggen for ca to år siden for å ha en ”sweet escape”, er borte, så er hun bare en liten del av meg, en del av historien.
Da jeg kom hjem fra USA, visste jeg ikke hvem som var vennene mine. Da jeg reiste var jeg ikke med i noen spesiell gjeng, og det var ikke så mange jeg ville ringt til for å finne på noe. Så sånn ble det egentlig da jeg kom hjem også. Jeg prøvde å ta opp kontakten med noen gamle venner, men det var bare litt så som så. Jeg ble en helt annen i USA, og jeg var veldig usikker på hvem jeg kom til å være da jeg kom hjem igjen. Først ble det til at jeg var gamle-Kathinka. Rett tilbake til samme rutiner, samme personlighet. Småsjenert, redd for å feile, redd for å ikke prestere nok.
Men i begynnelsen av august reiste jeg utenlands for å besøk venner fra USA, og da jeg var sammen med de igjen, var også den nye persoligheten min tilbake. Det var da jeg innså at denne personen skulle jeg ikke gi slipp på for alt i verden. Jeg har det gøy når jeg er den nye meg, og jeg trenger ”gøy” i livet mitt nå hvis jeg skal klare å komme meg gjennom et år til i hjembyen min.
Da jeg kom hjem, holdt jeg løftet til meg selv, jeg gav ikke slipp på meg selv, og selv om ting var litt tøffe i starten da jeg begynte på skolen igjen, uten noe særlig med venner og uen en bestemt vennegjeng jeg var en del av, så klarte jeg sakte men sikkert å jobbe meg inn i en. Nå er jeg til og med med i en gruppe med jenter som skal dele russebil, noe jeg helt ærlig hadde trodd jeg måtte klare meg uten.
Jeg er veldig fornøyd med slik ting er nå, og selv om jeg ikke vil påstå at den deprimerte, redde, venneløse jenta som startet denne bloggen for ca to år siden for å ha en ”sweet escape”, er borte, så er hun bare en liten del av meg, en del av historien.
fredag 20. juni 2008
Jobb intervju
Helt siden jeg kom hjem fra USA har jeg letet etter en jobb,, og i dag hadde ejg ett intervju på et avlastnigshjem for barn med funksjonshemminger. Jeg gruet meg på en måte, mest bare fordi jeg ikke liker å snakke om meg selv. Jeg kom dit, og alt gikk bra helt til sjefen spurte:
"Så fortell oss, hvordan vil du beskrive deg selv som person?"
Jeg var målløs. Visste ikke hva jeg skulle si, og sa noe med mange lillesøsken, så jeg er ansvarlig eller noe sånnt. Da jeg gikk derfra begynnte jeg gråte. Jeg klager på at folk ikke kjenner meg og ikke tar meg for den jeg her, men her går jeg og vet ikke engang hvem jeg er selv.
Det er helt klart at jeg må gjøre litt seriøs soul-searching, og ta meg tid til å finne ut nettopp hvem Kathinka virkelig er. Heldigvis har jeg en lang sommer foran meg fremdeles.
"Så fortell oss, hvordan vil du beskrive deg selv som person?"
Jeg var målløs. Visste ikke hva jeg skulle si, og sa noe med mange lillesøsken, så jeg er ansvarlig eller noe sånnt. Da jeg gikk derfra begynnte jeg gråte. Jeg klager på at folk ikke kjenner meg og ikke tar meg for den jeg her, men her går jeg og vet ikke engang hvem jeg er selv.
Det er helt klart at jeg må gjøre litt seriøs soul-searching, og ta meg tid til å finne ut nettopp hvem Kathinka virkelig er. Heldigvis har jeg en lang sommer foran meg fremdeles.
torsdag 19. juni 2008
Hjemme fra USA
Mens jeg var i USA klarte jeg ikke finne tid til blogg, men nå er jeg tilbake for fullt.
USA har vært et helt fantastisk eventyr, som om jeg flyktet fra vikeligheten i et år. Folk så meg i et helt annet lys enn de gjør her hjemme. De forventet ingenting av meg, utenom at jeg kunne snakke et helt annet språk. Det var derfor så og si ingen krav til meg sosialt.
Det beste var at jeg kunne starte på nytt, forme personligheten min igjen. Det var ingen som her kjent meg lenge, og alt de dømte meg på var den jeg er nå, ikke fortiden min. Det var fantastisk, og jeg følte virkelig at jeg ble tatt for meg selv.
Når jeg følte at jeg var så fornøyd med meg selv og når jeg følte folk så meg for meg, så var det mye lettere for meg å vise det og, og dermed fikk jeg formet mange veldig gode vennskap. Jeg har hatt så mange nære venner dette året, og jeg vet helt sikkert at jeg haldri har hatt ett år bedre sosialt før.
Nå jobber jeg bare med å overføre det jeg har lært om meg selv i USA til praksis i Norge. For det er faktisk ikke så lett som jeg hadde trodd. jeg tankte at siden jeg hadde forandret meg i USA, og personligheten min nå var en annen, så hadde det forandret seg for godt, så nå var det bare å gå hjem til Norge og vise alle sammen den nye meg, og så kanskje de ville like meg også. Men som sagt, det var ikke så lett.
Jeg fant meg selv rett inn i de gamle vanene mine når jeg kom hjem. Her er jeg fremdeles, hun som er smart, fornuftig, og kjedelig. Jeg sliter med å komme inn igjen i vennegjengen, delvis fordi jeg ikke har fått så god hjelp fra vennene, men mest fordi jeg er så utrolig dårlig på å ta første skritt, fordi jeg er så sykt rett for å tråkke feil.
Men jeg jobber med saken, jeg lover!!
USA har vært et helt fantastisk eventyr, som om jeg flyktet fra vikeligheten i et år. Folk så meg i et helt annet lys enn de gjør her hjemme. De forventet ingenting av meg, utenom at jeg kunne snakke et helt annet språk. Det var derfor så og si ingen krav til meg sosialt.
Det beste var at jeg kunne starte på nytt, forme personligheten min igjen. Det var ingen som her kjent meg lenge, og alt de dømte meg på var den jeg er nå, ikke fortiden min. Det var fantastisk, og jeg følte virkelig at jeg ble tatt for meg selv.
Når jeg følte at jeg var så fornøyd med meg selv og når jeg følte folk så meg for meg, så var det mye lettere for meg å vise det og, og dermed fikk jeg formet mange veldig gode vennskap. Jeg har hatt så mange nære venner dette året, og jeg vet helt sikkert at jeg haldri har hatt ett år bedre sosialt før.
Nå jobber jeg bare med å overføre det jeg har lært om meg selv i USA til praksis i Norge. For det er faktisk ikke så lett som jeg hadde trodd. jeg tankte at siden jeg hadde forandret meg i USA, og personligheten min nå var en annen, så hadde det forandret seg for godt, så nå var det bare å gå hjem til Norge og vise alle sammen den nye meg, og så kanskje de ville like meg også. Men som sagt, det var ikke så lett.
Jeg fant meg selv rett inn i de gamle vanene mine når jeg kom hjem. Her er jeg fremdeles, hun som er smart, fornuftig, og kjedelig. Jeg sliter med å komme inn igjen i vennegjengen, delvis fordi jeg ikke har fått så god hjelp fra vennene, men mest fordi jeg er så utrolig dårlig på å ta første skritt, fordi jeg er så sykt rett for å tråkke feil.
Men jeg jobber med saken, jeg lover!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
