Det er nå närmere seks måneder siden guttedramet mitt, og det tok heldigvis ikke så veldig lang tid å komme over han, men det har likevell satt sine spor. Först så tenkte jeg at det var da ikke så värst, fordi han fikk meg til å föle meg önsket, og tro det eller ei, så gikk ikke den fölelsen vekk bare fordi han ble borte. Jeg har nå troen på at det faktisk er mulig at noen kan like meg også.
Men uansett var jeg ikke klar for å finne noen potensielle kjäreste-typer i tiden etter han. Det ble medd flörting og sex, men jeg lot aldri meg selv virkelig like dem eller forvente noe som helst mer for å beskytte meg selv mot å bli såret.
Jeg har i de siste månedene hatt noe så smått på gang med en arbeidskollega. Vi har flörtet og hatt det veldig hyggelig i sammen, först var det bare som venner fra min side, men etter hver begynt jeg å få litt fölelser for han. Men så snart de fölelsene dukket opp, ble jeg itt urolig og ukomfortabel. Jeg visste rett og slett ikke om jeg hadde lyst å slippe han så närt innpå meg. Jeg kunne helt sikkert hatt sex med han hvis jeg ville, men det er flere grunner til at jeg ikke vil gjöre det på den måten med han.
1. for det förste, så jobber vi som sagt i lag, og det ville blitt merkelig på jobb
2. for det andre så tror jeg ikke at han er interessert i å bare ha et friends-with-benefit-forhold, han er ute etter noe mer, og jeg kunne aldri ha brukt han å den måten hvis det er fare for at han er forelsket i meg.
3 og sist men ikke minst så er han en sånn type som jeg kunne tenke meg å få som kjäreste en gang i fremtiden.
Altså er det ganske irriterende. Jeg vil gjerne la meg selv like han fullt ut og la han like meg tilbake, men jeg vet ikke om jeg tör å stole på en gutt igjen heller. Fallhöyden blir så mye större når det er mer i det.
Men vinningen kan jo da også bli mye bedre....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar