Hjemme fra USA

Mens jeg var i USA klarte jeg ikke finne tid til blogg, men nå er jeg tilbake for fullt.

USA har vært et helt fantastisk eventyr, som om jeg flyktet fra vikeligheten i et år. Folk så meg i et helt annet lys enn de gjør her hjemme. De forventet ingenting av meg, utenom at jeg kunne snakke et helt annet språk. Det var derfor så og si ingen krav til meg sosialt.

Det beste var at jeg kunne starte på nytt, forme personligheten min igjen. Det var ingen som her kjent meg lenge, og alt de dømte meg på var den jeg er nå, ikke fortiden min. Det var fantastisk, og jeg følte virkelig at jeg ble tatt for meg selv.

Når jeg følte at jeg var så fornøyd med meg selv og når jeg følte folk så meg for meg, så var det mye lettere for meg å vise det og, og dermed fikk jeg formet mange veldig gode vennskap. Jeg har hatt så mange nære venner dette året, og jeg vet helt sikkert at jeg haldri har hatt ett år bedre sosialt før.

Nå jobber jeg bare med å overføre det jeg har lært om meg selv i USA til praksis i Norge. For det er faktisk ikke så lett som jeg hadde trodd. jeg tankte at siden jeg hadde forandret meg i USA, og personligheten min nå var en annen, så hadde det forandret seg for godt, så nå var det bare å gå hjem til Norge og vise alle sammen den nye meg, og så kanskje de ville like meg også. Men som sagt, det var ikke så lett.

Jeg fant meg selv rett inn i de gamle vanene mine når jeg kom hjem. Her er jeg fremdeles, hun som er smart, fornuftig, og kjedelig. Jeg sliter med å komme inn igjen i vennegjengen, delvis fordi jeg ikke har fått så god hjelp fra vennene, men mest fordi jeg er så utrolig dårlig på å ta første skritt, fordi jeg er så sykt rett for å tråkke feil.

Men jeg jobber med saken, jeg lover!!