Helt siden jeg kom hjem fra USA har jeg letet etter en jobb,, og i dag hadde ejg ett intervju på et avlastnigshjem for barn med funksjonshemminger. Jeg gruet meg på en måte, mest bare fordi jeg ikke liker å snakke om meg selv. Jeg kom dit, og alt gikk bra helt til sjefen spurte:
"Så fortell oss, hvordan vil du beskrive deg selv som person?"
Jeg var målløs. Visste ikke hva jeg skulle si, og sa noe med mange lillesøsken, så jeg er ansvarlig eller noe sånnt. Da jeg gikk derfra begynnte jeg gråte. Jeg klager på at folk ikke kjenner meg og ikke tar meg for den jeg her, men her går jeg og vet ikke engang hvem jeg er selv.
Det er helt klart at jeg må gjøre litt seriøs soul-searching, og ta meg tid til å finne ut nettopp hvem Kathinka virkelig er. Heldigvis har jeg en lang sommer foran meg fremdeles.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Det er skummelt når man oppdager at man ikke vet hvem man selv er. Det tar tid å finne ut av, det krever masse tenking og grubling. Lykke til!
Mens du grubler så kan du jo tenke på noe annet, siden du herved er tagget. Les bloggen min og se hva utfordringen innebærer :)
Legg inn en kommentar